Matkasse og klima – hva en kasse faktisk betyr for miljøet

Det korte svaret

Det finnes forskning som viser at matkasser kan ha lavere klimautslipp enn å handle i matbutikk – men det avhenger av hva du sammenligner med og hvilken matkasse du velger. Hovedgrunnen er mindre matsvinn og en mer effektiv leveringskjede. Emballasjen er derimot ofte tyngre enn ved vanlig handle.

En livsløpsstudie utført for HelloFresh av konsulentfirmaet Quantis (ferdigstilt april 2022, ISO 14040-standard) fant at HelloFresh-måltider i gjennomsnitt produserer 25 % lavere CO2-utslipp enn tilsvarende måltider laget med ingredienser fra matbutikk (hellofresh.no/about/lca-study, sjekket 15.09.2026).

Hva forskningen viser

En uavhengig livsløpsanalyse (LCA) gjennomført av konsulentfirmaet Quantis på oppdrag for HelloFresh, ferdigstilt april 2022 etter ISO 14040-standard, sammenlignet fem middager levert som matkasse versus kjøpt i butikk. Resultatene bekrefter at matkasser kan ha lavere klimautslipp enn matbutikkhandel, hovedsakelig på grunn av mindre matsvinn og en mer effektiv leveringskjede.

Måltider med rødt kjøtt eller mye matsvinn hadde størst miljøavtrykk – uansett om de kom som matkasse eller fra butikken.

Merk: En vitenskapelig artikkel med spesifikke CO2-tsifre (Wilson et al., 2019) som tidligere sto her, kunne ikke verifiseres i tilgjengelige kildedatabaser. Tallene over er basert på den verifiserbare Quantis-studien og HelloFreshs egne opplysninger.

Hva HelloFresh selv sier

HelloFreshs egen LCA-undersøkelse (Quantis, 2022) konkluderte med at:

CO2-utslipp fra HelloFresh-måltider er 25 % lavere enn tilsvarende måltider fra matbutikk (globalt gjennomsnitt).
CO2-utslipp er 5,5 % lavere enn måltider levert fra restaurant.
Undersøkelsen dekker hele livssyklusen: produksjon, emballasje, transport, avfallshåndtering.
Markedene som ble analysert: Tyskland, Østerrike, USA og Australia – som tilsammen utgjør 80 % av HelloFreshs totale leveringsvolum i 2020.

Merk at undersøkelsen er bestilt av HelloFresh selv. Resultatene er imidlertid basert på ISO 14040-standard og gjennomført av en uavhengig konsulent, noe som gjør dem mer troverdige enn en selvoppnevnt rapport.

Norsk forskning

Norsk forskning på miljøavtrykk for ulike middagstyper finnes (blant annet via Nofima), men den spesifikke publiseringen som sto her (nofima.com/publication/1342501) kunne ikke verifiseres — sidenhen returnerer en 403-feil. Den generelle konklusjonen i norsk forskning er likevel at hva du spiser (kjøtt vs. vegetarisk) har større betydning for klimaet enn hvor du kjøper det (matkasse vs. butikk).

Når matkassen er best for klimaet

Du spiser restene. Ferdigporsjonerte ingredienser betyr ingen matsvinn hjemme.
Du ikke kjører til butikk. Særlig hvis du bor langt fra butikk og ville ha brukt bil.
Du velger vegetariske retter. Belgvekster, grøntsaker og ris har lavt klimaavtrykk uansett leveringsmetode.
Du unngår rødt kjøtt. Det uansett om du handler i butikk eller bestiller matkasse – kjøtt er den største kildene til utslipp.

Når matkassen ikke er den grønne valg

Emballasjen. Mer plast, mer kjølede pakker, mer transportmateriale enn en vanlig handlepose.
Du allerede planlegger og handler smart. Hvis du ikke kaster mat, er fordelene med matkassen mindre.
Leveringen ikke er optimal. Hvis budet kjører en lang, sirkulær rute, kan transportutslippene stige.

Slik tenker du kritisk

Se på hele bildet. En matkasse med fire vegetariske retter vil ha lavere klimaavtrykk enn en butikkhandle med kjøttfokuserede retter – uansett leveringsmetode.
Sjekk emballasjen. Noen leverandører bruker mer plast enn andre. Emballasjen er den største ulempen ved matkasser fra et klimaperspektiv.
Se på leveringsfrekvensen. Å bestille én kasse per uke er mer klimavennlig enn å bestille to små kasser, fordi du deler transporten på flere middager.
Hold deg til menyen. Velg retter du faktisk spiser – ingen kasse er grønn hvis halvparten havner i søpla.